Ein varm sumar
teiknar det til å verta iår. Det er ikkje ofte skogen stend grøn i siste vika av april. Vårvinna dreiv folk hardt på med og storparten av kornet er alt
teiknar det til å verta iår. Det er ikkje ofte skogen stend grøn i siste vika av april. Vårvinna dreiv folk hardt på med og storparten av kornet er alt
Augustinus Buset (1834-1909) var frå Skorta på Buset, den fjerde i rekka av borna til Ingebrikt Pålsson og Lisbet Larssdotter. I september 1855 var han tilsett som lærar i Hareid
Hans J. Buset (1893-1976) var gardbrukar på farsgarden på Buset (105/2) i Vartdal. Plasse-Hans var også heradskasserar i Vartdal. Han måtte tidleg ta ansvaret for gardsdrifta då faren fall frå,
Kolbein Andreasson Rot (1846-1927) var frå Buset, frå det bruket som seinare vart heitande Johansgarden. Vinteren 1864 tente han i Goksøyra i Herøy, på nært hald opplevde han den store
Haakon Busæt (1899-1950) var frå Johansgarden på Buset, den sjette i rekka av dei ni borna til Larina og Knut J. Buset. Vinteren 1917/18 var Haakon elev ved Møre Folkehøgskule
I 1882 byrja ein del eldre og yngre kvinnor å koma saman um misjonen. Etter uppmoding til P.M. Kvien, som då var lærar i bygdi, tok han seg av å
Inga Pålsdotter Buset (1878-1914) var frå småbruket Skortå, heimst på Buset. 13 år gammal tente ho i Guttormegarden på Myklebust, hos syskenbarnet til far Pål. Pål hadde ein fot som
Aarsetdalens frilynde ungdomslag hadde møte sundagskvelden 11. januar [1914]. Møte byrja med song nr. 330. So las Jon Aarset upp «Vaarljos». Etter paa song nr 175. So heldt J. Bjørndal
Anna var fødd på Veibust i Borgund. Foreldra Ole og Petrine var begge vartdalingar opphavleg, han frå Buset og ho frå Barstad. Dei flytta i 1894 til Veibust i Borgund/Sula
[D]et er ikkje mange no, som ikkje spekulerar på sylvreven. Og Møre – då endå særleg Sunnmøre – står i sylvrevens teikn… For ei 10-12 år attende og langt seinare