Det blir ingen stor deltakelse fra norsk side ved torskefisket ved Vest-Grønland i år. Før krigen var det flere av våre stauteste fiskebåter som drog bortover på kombinert torsk- og kveitefiske, men i år blir det bare tre båter, etter der Sunnmørsposten får opplyst. Det Erviks nye «Smaragd» som sannsynligvis reiser herfra allerede lørdag med 20 manns besetning. Den neste blir ventelig Blindheims «Anders Liaaen» som antas å være kar til avgang i midten av neste måned. Båten ligger for tiden ved Liaaen for reparasjon og installering av fryseri, men det ventes at den blir klar med det første. En har hatt vansker med anskaffelse av reiskaper, men etter det vi hører er det godt håp om å skaffe disse. Den tredje blir Erviks «Juvel» som også ligger ved Liaaen for omfattende reparasjon. Båten gjennomgår nå en grundig overhaling både når det gjelder skroget og maskinen. Mens den var ute under krigen besørget en bare de mest nødvendige ettersyn.
Båten har bl.a. ventet på reservedeler til maskinen fra Sverige. De ble bestilt allerede i juli i fjor, men ennå er ikke alt kommet. En håper å få båten klar til fisket ved Grønland, men helt sikker er det ikke. I tilfelle det blir gått, må en være klar her innen midten av juli.
Under krigen har det ikke vært norsk deltakelse i Grønlands-fisket. De siste norske båter som var der, var «Juvel» og «Eldøy». Den første gikk fra Færinghamn i oktober 1940, og siden har det visstnok ikke vært norske fiskebåter der. Men både færøyingene og portugiserne har drevet torskefiske ved Grønland under hele krigen. I fjor ble resultatet meget godt. Færøyingene drev tidligere med handsnøre, men i fjor gikk de i stor utstrekning over til line.
Portugiserne derimot driver utelukkende med handsnøre. De sender bortover store seilskuter utstyrt med hjelpemotorer. Disse ankrer opp på feltet og ligger som et slags moderskip, mens fisket foregår fra dorryer med en mann ombord. Hvert moderskip har omkring 50-60 dorryer med seg, og det er ofte båter på opptil 8-900 tonn. Det er dels trefartøyer og dels stålskuter, men begge typer har seil som hovedframkostmiddel. Det kan være 30-40 slike store portugisiske båter på Grønlandsfeltet i sesongen. Driftsmåten er meget usikker og det har hendt at dorryene forsvinner.
Sunnmørsbåtene skal hovedsakelig drive linefiske etter torsk, og den kveiten de får på linene blir frosset ombord.
Sunnmørsposten, 12. juni 1946.