Torsdag 20. juli drog stadsfysikus K.A. Berg fra Ålesund med lastebåten Fjellberg som skulle til Grønland og hente fisk Dr. Berg reise var arrangert av A-l. Utrustning i samarbeid med Fiskeridepartementet, og hensikten med turen hans var å undersøke sjukeligheten blant de norsk Grønlands-fiskerne og komme med forslag til forbedringer.
Hvert år deltar ca. 1200 nordmenn i det fire måneder lange torskefisket på bankene der oppe. De er fordelt med en 18–20 mann på hver båt. Dessuten er i Asgrikohavn [=Nordafar] fast stasjonert 80–90 arbeidere og funksjonærer. Alle disse har bare en eneste lege å vende seg til om noe står på. Det er den danske legen ved sjukehuset i [Gamle] Færingehavn. Det er dr. K.A. Berg som gir oss disse tallene da vi snakker med ham etter heimkomsten for to-tre dager siden. Han kommer til å gå sterkt inn for at det neste år blir sendt en norsk lege oppover sammen med fiskerne.
Det kan bli slutt på svullfingeren
Helstetilstanden som sådan var god. Jeg konfererte hver dag med fiskere og skippere for å danne meg et bilde av situasjonen, og jeg kom til at den vesentligste plagen uten tvil var svullfingeren. Karene driver som kjent linefiske og er derfor særlig utsatt. Men jeg tror vi kan rette på dette forholdet. Det er i alle fall av stor betydning om vi kan gjøre det, for svullfingre fører gjerne til arbeidsudyktighet i lengre tid for mange uheldige fiskere.
Eksempel til etterfølgelse
La oss ta for oss selve sjukdomsårsaken. Fiskerne arbeider nær sagt døgnet rundt med hendene i fisk og saltvatn. Det fører til at huden uttørres, talget og fettet i den forsvinner. Kommer så fiskeren bort i en angel, sprekker huden som ingen ting og svullen er i anmarsj.
Slik er det ombord i de fleste båtene, unntatt noen ganske få hvor en del av fiskerne daglig vasker hendene sine i desinfeksjons-væsker. På en båt var dette gjennomført helt, og disse karene som etter vasken dessuten gnidde hendene sine inn med tran, hadde ikke vært utsatt for et eneste tilfelle av svullfinger denne sesongen.
Framgangsmåten er altså klar. Det det gjelder om no, er å framstille et desinfeksjonsmiddel f.eks. i form av piller som oppløses i vatn, slik at fiskerne kan ha med seg rikelig av det. Nils Skarbøvig i A.l. Utrustning er meget interessert, og det er grunn til å tro at slike piller allerede neste år er et faktum. Dessuten må båtene utstyres med tilstrekkelige kvanta feit olje.
Dr. Berg forteller så at det også har forekommet en del sjøkveis, utslett-liknende sår rundt håndleddene pga det stive oljetøyet som gnager mot hånden. Dette kan rettes på ved at denne delen av armene blir laget av mjuk gummi.
Kostholdet ombord i båtene, var stort sett bra. Enkelte fiskere led av fordøylesesbesværligheter pga av all kaffedrikkingen, og blant funksjonærer i land var det noen tilfeller av influensa og bronkitt. Men bortsett fra dette og dessuten myggplagen som til sine tider kunne være ondartet, var folk svært fornøyde. Det eneste de saknet med hensyn til mat, var frisk melk, og enkelte led av direkte melkehunger.
– Men det var vel svært lite å gjøre ved? Slett ikke. Neste år bør lastebåtene ta med seg regelmessige forsyninger av kefirmelk på flasker til fiskerne. Vi hadde med oss noen flasker oppover, og de holdt seg helt utmerket.
Fiskerne må få med seg lege
Hva kommer De først og fremst til å foreslå for A.l. Utrustning og Fiskeridepartementet? Det er et utbredt ønske blant fiskerne å få oppover en norsk lege. Jeg mener kravet er fullt berettiget og bør imøtekommes allerede neste sesong. Det skulle ikke være noen vansker med å skaffe kontorer.
Dessuten vil jeg foreslå at fiskerne får seg et bad og et vaskeri. Som nevnt er de ute tre uker i gangen uten muligheter til hverken å få badet eller vasket seg skikkelig, og noen klesvask blir det ikke tid til for dem. Men tenk hvor det ville glede og stimulere dem om de kunne se fram til et realt bad når de kom i land, for ikke å snakke om hvilken helsemessig og hygienisk betydning det ville ha. Og så burde det ordnes slik at fiskerne når de kom til land kunne levere inn alt skittentøyet sitt og få hente det igjen renvasket neste gang de kom inn. Jeg mener at kanskje spesielt denne saken er av meget stor betydning.
Sunnmørsposten, 19. august 1950.