– men har mindre fantasi, sier dansk direktør. Den siste danske turisten i Bergen var direktør Hans Gade fra København, men hadde kombinert besøket med forretninger for å kunne gjøre mest mulig ut av Bergens-oppholdet. Når en nevner navnet Hans Gade vil sikkert mange av nordlendingene og møringene som drev fiske fra Buckie i Skottland i krigsårene, spisse ørene og si: Det var sikkert den karen som mottok fisken vi brakte i land for distribuering til de skotske og engelske byene. Hans Gade var noe av en sagnomsust figur i Buckie, og selv minnes han med stor glede sitt samvær med de norske fiskere.
Jeg har aldri truffet bedre og dristigere enn dem. Sier han. Jeg hadde jo før hørt meget om de norske fiskere, men først i Buckie fikk jeg den daglige intime kontakten med dem og jeg lærte å vurdere dem uhyre høyt. Jeg vet ikke hvem jeg kom tilå holde mest av – nordlendingene eller mørefiskerne. De var så forskjelligartet, at det er vanskelig å treffe den riktige definisjonen av deres karakter.
Jeg festet meg imidlertid ved at nordlendingene hadde langt mer fantasi enn møringene som kunne være nokså nøkterne og fantasiløse i det daglige samvær, men som fiskere var de kanskje nordlendingene overlegne når det gjaldt fangstresultatene. Dette skyldtes vel at møringene hadde bedre båter enn nordlendingene. Det var jo kortere veg fra Møre til Skottland enn fra Nord-Norge, så møringene hadde kommet over på egne båter, hva svært få nordlendinger hadde gjort. De måtte derfor nøye seg med å få de båter som kunne skaffes i Skottland.
De nord-norske fiskere var uhyre dristige når det gjaldt å legge ut på havet i nær sagt all slags vær og til dels så langt at de kom i u-båt-faresonen. Møringene var mer forsiktige. De så i været som de sjøl sa, og det hendte derfor at de holdt seg heime, når nordlendingene stakk til havs.
Det var imidlertid det beste forhold mellom nordlendingen og møringene, kamerater i godt og ondt. Det hendte ofte at de måtte gi hverandre en hjelpende hand i storm og uvær ute på fiskefeltet. De norske fiskere var meget nøkterne og sobre, rene prakteksemplarer i det fremmede. Ingen skeiet ut.
Sunnmørsposten, 24. januar 1953