Sannelig har det vært morsomt å arbeide for utstyr til marinegastene. «Det har gått lingende, det» som Bertha Sætre sa, da vi spurte henne hvordan hun syntes arbeidet med underbuksene hadde vært. Ja, nu strømmer resultatene inn til «Urd» fra alle de arbeidsglade, hjertensgode og dyktige menneskene som dels på Bertha Sætres bud, dels på eget initiativ, har sydd bukser for oss – og sjøguttene. Når disse linjer leses har Marinens Intendantur på Horten forhåpentlig mottatt de fem hundre par vi satte oss som foreløbig mål, da vi bad «Urd»s abonnenter å hjelpe oss med dette.
Vi skulde riktig ønske de glade givere hadde sett buksekomiteen inspisere resultatene. Inn kom fire søte, blide damer i bunader – det var skredderne fra «Heimen» med frøken Kjærevik i spissen, som så å si var grunnstammen i Bertha Sætres arbeidslag. Hun kunde jo umulig i en fart greie å klippe til slike masser av stoff alene. For husk, for snaue tre uker siden begynte vi med to tomme hender. Ikke engang et skikkelig arbeidsbord hadde vi, – det skal stort bord til å klippe hundrevis av lange mannfolkbukser på.
Frøken Sætre hører imidlertid ikke til de rådløse. Hun satte sig ned og begynte å tenke på sine venner, og så sa hun plutselig: Jeg er jo garnkunde hos frøken Grude i «Heimen», så kanskje hun..
Dit gikk hun, og på første ord fikk vi ikke bare låne bordene, men alle syerskene var med en gang villige til både å klippe og sy modeller, et stort arbeide de utførte om kveldene når deres eget dagsverk var slutt. Om dagen fikk Bertha Sætre selv stå og klippe ved bakermester Hernes´ ekspedisjonsbord. Og på den måten fikk vi klippet over halvparten av de 500 som blev sendt ut til søm.
Det var nok også Bertha Sætres venner på Sunnmør som i første rekke fikk henge i å sy med den kortest mulige tidsfrist, – for hu, så kaldt det var allerede da vi begynte med disse buksene. Mer enn en gang har vi tenkt på dem i de små båtene som vokter vår kyst og vårt land.
Sant å si har vi hverken hatt rist eller ro i det siste. «Hvor bliver Bertha Sætre? Kommer ikke underbuksene snart?» Har vi spurt hverandre her i «Urd». Så det var litt av en triumf da de halvull flanells begynte å hope sig op på bordet i vår egen ekspedisjon. Og der stod da endelig buksekomiteen og skuet alt som kom inn og sa oss hvad deres falkeblikk så, at alt var meget godt sydd. Bertha Sætre lyste som en sol: – Her er bukser fra Ragna Aarskog og kvinnene i Nordre Vartdal og her ser vi buksene fra Martha Masdal og Bukta-kvinnfolka, og her er fra Olava Utgaard og Hundeidvik-folket. Stor sending fra Tusvik fra Marie Blakstad! Så har vi neste sending fra Hareide fra Olga Grimstad, en sending fra Lepsøy-folket ved Johanne Rønstad – alt sammen pent sydd og fint fra-sig-levert.
Så forelå det telegram, at fru Hilda Vogt-Svendsen i Volda, allerede har fått i stand sine seksti par, og den resterende slump fra Sunnmøre ventes da fra fru Ose, Ørstavik, som har hundre, og fra Berthe Myklebust, Follestaddalen, som har seksti par i arbeide.
– Kjenner jeg Sunnmørfolket rett og andre med, så vender jeg mig ikke forgjeves til noen, lød Bertha Sætres trygge ord, da vi tok fatt på denne lille spesialopgaven. Og hun hadde rett. Det har i disse ukene vært en uforglemmelig oplevelse for oss å se folks trang til å hjelpe, hvor villig de gjorde det og hvor raskt hvad enten det gjaldt arbeide eller rede penger. Daglig har vi sett beviser på våre leseres interesse. Et av de som mest har rørt oss, var vel bondekonen fra Hedmark som omgående tok den ferdige veven sin og sendte oss med de ord: – Ad. Stykket i «Urd» om underbukser til marines nøitralitetsvakt sender jeg herfra idag 1 stk. 15 m. halvullen hjemmevevet vendvev 68 cm. bredt. Jeg forstår det som der kan skaffes søm med passe størrelse og fasong. Håper det kommer til nytte.
(MEIR)
Artikkel i vekebladet «Urd», nr. 10/1940. Vekebladet kom ut i Oslo 2. mars 1940.
Bertha Sætre var frå Larsgarden der. Olga Grimstad og Johanne Rønstad var systrene hennar, og Marie Blakstad eit syskenbarn. Vidare Ragna Aarskog, gift Grønnevet og Berte Myklebust i Follestaddalen, svigermor til Bergljot Grønnevet. Marta Masdal var frå Hansgarden Masdal, eldste systera hans Helge.