Kolbein Kvitnes var uten tvil en av de dyktigste fiskeskippere fra storskjøitenes glansperiode i 1880- og 90-årene. Der stod respekt av den mandige høireiste skikkelse både på sjø og land. Når den tid stod et visst ry av brandalingene som fiskere, så var Kolbein Kvitnes en av dem som i første rekke var med og skapte dette ry, for det var ikke få laster han med sin skjøite Nordeggen bragte iland både fra Storeggen og torskebankene. Som Storegg-fisker begynte han ombord i Brateggen, skipper Ole Thoresen, og der var han til han i 1880 var med og kostet Brandals første fiskeskjøite, Nordeggen. De to første år var han bestmann, og siden førte han den i 12 år som skipper, til han i 1894 kjøpte eget fartøi som han da førte til han var langt over de 60. Men helt slutt sjøen blev det ikke før han var oppi 70årene.
Den fikk ikke være vissen på nævene som skulde være med han Kolbein i hans velmagtsdage, og mange av er det av de senere kjente menn som var med ham. Vi skal bare nevne direktør Peter S Brandal, rederne Johan Pilskog, skipper Elias Blindheim og skipper Nikolai Hessen. Ungguttene søkte gjerne å få plass ombord i «Nordegga», for der visste man at man fikk lære håndverket fra grunne av, og så var nu fortjenesten vel så bra der som de fleste andre steder.
Kolbein Kvitnes var en vel utrustet mann, klok, snarrådig og dertil handledyktig og dertil i besiddelse av et uoppslitelig godt humør, som formelig gjorde det tyngste arbeide til en lek. Vittig og slagferdig var han som ingen annen, og utallige var de vitser som han kom med og som siden gikk igjen på folkemunnen i by og bygd, gjerne med den tilføielse: som han Kolbein sa…
En Brandaling i Sunnmørsposten, 7. september 1928.
Kolbein Saksesson Kvitnes (1847-1928) var fødd på Bjørdalsbakken i Ørsta, men voks opp på Ulset i Hareid. Han var gift 1870 med Marie Johannessd Ytre-Mork (1845-1912). I 1873 fekk han overta husmannsplassen Kvitnes under Brandal i Hareid. Fem born voks opp i heimen deira.