Rolf Kvien kjenner fiskerens kår på kroppen. Som 15-16 åring dro han på finnmarksfiske i 1912. Siden har han ligget på sjøen i all slags vær året rundt, ved norskekysten, i Kvitehavet, Grønlandsstredet og Vesterisen, selfangst og sildefiske.
– Fisken var billig i 1912, sier Kvien. Jeg var ute en natt og dro torsk for å tjene litt ekstra. Jeg fikk båten full og solgte torsken for 2 øre kiloen! Jeg følte meg rik. Men så var også maten billig. På tre måneder gikk det med kokmat for bare 21 kroner på hver mann. Vi rodde inn til Tromsø og overnattet på et losjihus som kostet 35 øre natta. Da fikk vi kaffe og wienerbrød gratis.
I 1914 begynte jeg for alvor å fiske. Vi drev på under hele første verdenskrig uten å merke annet til krigen enn rasjoneringen. På en tur til Kvitsjøen med en 120 fots seilskute, som hadde ganske liten motor, ble han sittende fast i isen og ble borte i 6 måneder. Men karene skjøt rein på Svalbard og klarte seg med mat. – Der fant vi 15 rein med merker som viste at de hadde gått over isen fra Novaja Zemlja over Frans Josefs land.
I 1919 ble Kvien for første gang skipper på en skute som skulle til Vesterisen på selfangst, og siden 1933 har han stått på eget dekk. Da ble den gamle Kvitungen kjøpt. Siden ble det en ny. Kvien kan fortelle atskillig også om selfangernes problemer. For sju år siden ble Kvitungen reparert for 400.000 kroner. Men det gikk kullbrann i treverket, og den er moden for full reparasjon igjen. Men nå går ikke Kvien ut. Han er blitt pensjonist.
– Selfangerne er den aller dårligst stilte klassen av båter, sier Kvien. De er helt umoderne, de kan fange i Vesterisen bare fra 20. mars til 5. mai – og selfangst er 60 prosent lotteri. Ellers mener Kvien at det er bare gammel tro at selfangtskutene må være av tre. Stål er bedre.
Hvert år siden 1914 har Kvien vært i isen og kjempet med isflak og opp til 20 meter høye sjøer. På flere turer hadde han med ishavspresten, Ålesunds sokneprest M. Norderval. – Han var skuffet over en ting – at han aldri skulle få seg en skikkelig storm.
Kvien morer seg godt over en episode med Norderval: Rormannen styrte feil, og skuta rente på et isflak. Kvien fyrte av en riktig Ishavs-salve og ville ha greie på hvilke idiot som nå sto ved roret. – Det er soknepresten! kom det kaldt fra Norderval.
Kvien har stor tro på linebåtene. Båter på 70-80 fot som gjerne eies av en familie som fisker kveite og torsk og håbrand med line og bruker garn på sildefiske. Familiene ute i skjærgården som har en slik båt, klarer seg jevnt over ganske bra – noen så bra at de etter sine forhold blir betegnet som «rike»… Disse båtene har en bemanning på fra 5-6 opptil 10-12 mann, de har 100-300 hestekrefters motor og de laster gjerne fra 15 til 40 tonn fisk. Men en har også fiskebåter som er kommet hjem fra Grønland med 200 tonn fisk på én kjøl. En grønlandsbåt med line gjorde 800.000 kroner på en sesong som varer fra april til oktober.