Ho Bø-Ragnhild er so glad i fagre rosor og blomar. På ty og klæde syr ho dei, i blomestaup og ute i hagen plantar ho dei, kjælar for dei og elskar dei fram. No nyleg ein dag kom ho fram til meg med ein bundt grønt nyslege gras og nokre spretteferdige blomeknuppar, som ho hadde slege på ny-attelega deira. Og dei lengste stråa målte 10 – ti – tumar. «Det er eit åbins under dette, reint spøkri-laust – noko som visst aldri har hendt – å finna slikt i januar», seier ho, og lær som eit barn av glede over sitt rike fund. For ingen er so glad i fagre blomar, som ho Bø-Ragnhild. (Smp 14. februar 1925)
Bø-Ragnhild var på mange måter et vel begavet og interessant menneske. Allerede som barn la hun for dagen gode evner for tegning. Hun begynte tidlig å krite røykstovene i Vartdal og komponerte sjøl tegningene. Også til søm laget hun mange vakre tegninger. Helt til de siste åra kunne hun med sikker hand lage de nydeligste ting. Ragnhild var et hjertefint og godt menneske. (Smp 15. mai 1940)
Ragnhild var oldemor til Svanhild Gjersdal, no eldste etterkomaren hennar Ragnhild.