I går ettermiddag hende det ei syrgjeleg ulukke på sildefeltet ut for Hidsneset, der det gjekk med fire mannaliv. Veret vart stilt, men det var endå heller stor sjø etter uveret i vika som var. Mange snurparar låg samla på feltet millom Sandsøya og Skorpa. Sild var der mengda av, og sume kasta. Dampbåtane Skjervøy og Fangst låg i lag attmed Klovholmane, og kjende på silda. Falla var i næraste laget, men straumen bar frå. Fangst kasta so og fekk nøgda med sild, so dei fekk Skjervøy med på hopefiske.
No vende straumen og bar beint på fallet. [Not]Båtane kvelvde uppe i brotet, og 24 mann gjekk i sjøen. Sume kom seg upp på kvelva, andre heldt seg på notkavlen og flaut på den. Verst var det med folket frå Skjervøy. Dei låg med nota i båtane og fekk henne over seg, so sume laut skjera seg gjennom henne. Tvo mann hev dei ikkje sett, sidan båtane kvelvde. Ein tridje kom burt med ein gong. Truleg hev ingen av desse tre kome seg laus or nota. Ein av Skjervøy-mennene var umlag livlaus å sjå til då dei tok honom av sjøen.
Der låg mange andre snurparar i nærleiken av ulukkesstaden, og båtane skunda seg alt dei kunne so dei kunne kome til hjelp. Det var alt anna enn lett, då ulukka hende uppe i harde fallet, og der vart gjort bergingsdåd av dei største. Serleg hev Njørd sitt mannskap der vist ein djervleik og dugleik som ein ikkje kann ha sterke nok lovord til, segjer folk som var med. Det er eit reint under at dei under slike tilhøve fekk ta 21 mann av sjøen.
Ds Nordholmen# tok Skjervøy-fiskarane Andreas H Saunes og Rasmus Moldskred og gjekk med ein gong til Eggesbønes med dei. Umbord tok dei med ein gong til med upplivingsarbeid, og det heldt dei fram med etter dei var komne til sjukehuset. Men Saunes var død. Doktoren segjer at han hadde slege seg noko i bakhovudet, og det kan ha gjort sitt til at han ikkje stod det over.
I dag vil dei freista å få tak i nøtene og båtane. Då hev dei ogso von um å finna dei omkomne.
Dei offer som havet kravde: Elias O Brandal, vel 30 år gamal, ugift. Andreas H Saunes, 39 år, gift, utan born. Henrik Høyvik, 34 år, kone og 3 små born. Edvin Roppen 22 år, ugift.
*
Mannskapet til Fangst var alt byrja å freista ro nota undan, men fekk ikkje sukk fyre seg før dei var heilt inn under fallet. Dei sprang då over i notbåtane til Skjervøy. Desse hadde nota umbord. Båe desse båtane gjekk då rundt, mannskapet gjekk i sjøen tett inn i fallet. Mange kom inn under båtane, andre inn under nøtene. Sume freista å berga seg upp på kvelvet. Andre vart upptekne av andre båtar som kom til.
Ein av dei berga fortel at det var det mest uhyggjeleg han hadde upplivt. Verst var det å sjå alle dei som låg og baska i sjøen tett inn i fallet. Ein var komen inn under nota og låg og ropa etter hjelp. Guten var likevel so sterk at han reiv hol i nota og kom seg gjennom og vart berga. Nokre av mannskapet til Fangst var att i notbåtane, dei berga seg då båtane gjekk over eller forbi fallet og kom att på den andre sida utan å kvelva.
#Nordholmen må vere feil, namnet forveksla med Hindholmen.
Tragedien ved Skorpen. Sunnmøre Arbeideravis 11.2.1933
Iforgårs kom Hindholmen inn til byen. Notbasen der ombord, Arthur Pedersen, var en av de første som kom til og begynte redningen av de forulykkede fiskere. – Jeg var i nærheten da Fangst hadde gjort det store kastet, forteller Pedersen, vi rodde rundt og loddet i en liten lettbåt, det var jeg og fiskerne [Olav] Rotnes og Nikolai Strømmen. Jeg var tenkt på å spørre Fangst om lag – men så var det alt avtalt med Skjervøy-karene. Kastet var nokså nær fallet – men strømmen bar fra, det så ikke ut til noen vanskelighet å berge silda. Vi var ikke kommet langt fra, før jeg plutselig ser de fire notbåter få slik fart på sig ned mot fallet. Et øyeblikk etter er noten inne i brottet og så ser vi den ene notbåten reise seg ende i været og folkene kaste seg over i de andre notbåtene. Der hørtes skrik og rop, men før vi fikk sukk for oss var også de andre notbåtene inne i brottet, ble tatt av suget og stod rett opp og ned og gikk så rundt. Alt gikk så hurtig for seg at enkelthetene var umulig å se i dette forferdelige skuespill. I et øyeblikk var alt inne i en skumkvit brenning og da den la seg så vi folkene i sjøen, kjempende for livet og skrikende om hjelp.
Rotnes og Strømmen rodde til så sjøen stod kvit om båten. Men det var en ting jeg var klar over at kom vi for nær fallet, så var det livsfare for oss selv. Og en ting til som var like så farlig, var at hvis for mange av de druknende fikk tak i båten vår så kunde det bli like katastrofalt det også.
Vi var de første som kom til å begynte redningsarbeidet. Like etter kom basen fra Skjervøy og notbåten fra Njørd. De folk vi fisket opp satte vi ombord i notbåten som så igjen førte dem ombord i Njørd. De første vi reddet var en 4-5 mann. Vi reddet også Rasmus L Moldskred som satte seg bak i båten, og vi trodde ikke det var så galt med ham. Da vi rodde opp igjen, oppdaget han en mann som lå i sjøen inne i en notfall[?] med ansiktet ned. Moldskred grep fatt i ham inntil jeg også fikk tak i ham. Mannen var livløs, det var umulig å få han opp, da han hang fast i noten med føttene. Vi slepte ham bort over til notbåten, hvor man fikk skåret ham løs og tatt ombord. Men han [=Saunes] var død.
Like efter falt Moldskred sammen. Rotnes og Strømmen la ham over toftene og begynte å arbeide med ham mens jeg rodde bortover til Njørd. Her blev han heist ombord og tatt under videre behandling, inntil de kom inn til Eggesbønes.
Den meste dramatiske redning vi foretok var av tre fiskere som hadde kommet seg opp på kvelvet av en notbåt. Vi kom nær inntil, men turde ikke ro til da dragsuget var så sterkt og vi kunne risikere å bli tatt med. Jeg roper da at de skal kaste seg ut. En av dem vrenger av seg oljehyren og kaster seg ut, vi får tak i ham og trekker ham ombord. De to andre nøler. Jeg holder åren ut og roper igjen, men så plutselig tar suget oss og kaster oss inn til kvelvet, de to hopper inn og Rotnes og Strømmen ror for livet – og greier det.
De som satt på kvelvet fortalte at de så en mann dypt i sjøen med dobbelnot over seg. Man kunne tydelig se at han hadde kjempet for å komme løs – men det var den sterkeste del av noten som hadde fanget ham.
Det som var et under, forteller Pedersen til slutt, var at man fikk berget så mange av de forulykkede. En masse båter lå rundt og så på, men kunne ikke komme til, så farlig var det. Når vi med vår lille båt kunne være med i redningen, så skyldes det utelukkende de to som rodde. Rotnes og Strømmen ville sette sitt liv inn for å redde de forlykkede, og det var enkelte ganger jeg måtte holde tilbake fordi jeg var viss om at de hadde rodd like inn i fallet og vi kunne ha kommet i samme nød som de andre. De viste et uforferdet mot som satte meg i den største respekt.
Olav Rotnes (1901-1982) var gift og budde på Svinøy i Borgund. Broren Bernt Rotnes (1892-1974) var skipper på Njørd. Dei var begge yngre brør til Nils Rotnes på farsgarden, Anna Roth, og Ragnhild Alnes i Nørevartdal, mellom fleire. Nikolai Strømmen var frå Helgeland.