En av dem [som var ute på Sunnmørs-havet Titran-natta] er Nikolai Abelseth [(1873-1953)] som no er 76 år gammel. Han var med en liten 45 fots slupp «Herman» som Jacob Bang eide.
– Vi seilte fra Aalesund og ankret opp på Frøystadvågen på Søre Sunnmøre for å se været litt an… Nesten hele besetningen som var på 6 mann med Syverstøl som skipper, hørte heime der. Vi lå der et døgn, da syns vi været var blitt noe bedre. Så dro vi ut på Svinøyfeltet for å forsøke med drivgarn, som bare et par år i forvegen var tatt i bruk for første gang.
Været var rimelig da vi kom ut på feltet. Men ikke før vi hadde fått ut et garn, det var i 5-6 tiden om kvelden, så small det laust med en voldsom storm av nord-nordost. Det sto så til at vi holdt på ikke å skulle få garnet inn igjen. Vi revet alt vi kunne og prøvde å holde mot land. Men det var uråd. Det var enda ikke kommet fyr på Svinøya, så vi fikk ingen landkjenning. Vi måtte stå vestover igjen, og med rev i fokka, bare en lapp av storseilet og for styrbords halser gikk det til det lysnet ut på morgensiden. Lukene var skalket, rormannen surret fast til roret og utkiken til formasten. Omkring midnatt kom en svær brekkning som gikk midt opp i masten. Jeg sto surret til formasten og ropte akterover til rormannen, Knut Voldsund, for å høre hvordan det var med ham. Jeg fikk ikke noe svar, og da jeg snudde meg, var han vekk. Jeg gjorde meg fri av surringene og løp akterover. Der lå Voldsund i kjølvatnet. Han var blitt slått overbord, men hadde fått tak i tampen han var surret med og holdt seg fast i den. Han fikk ingen skade.
Vi lå der og bakket til det ble lys dag. Da kom Skarbøvik-«Viking», som var på kveitefiske, oppunder oss og spurte om vi behøvde assistanse. Men været var da spaknet så pass at vi mente å kunne klare oss sjøl. Vi stakk ut noen rev og satte kursen mot land, ikke inn ved Svinøya, men direkte til Frøystadvågen. Der hadde de sørget oss av, sier Abelseth.
Same natta kom «skipper Hans Brandal og fisker Karl Horvedrag, begge ombord på d.s. «Terje Vigen» bort. De oppholdt seg i rorhuset som ble hivd på sjøen av stormen». En av fiskerne på Lauritz Godø si skøyte «Zaritza», «Brathaug fra Sulalandet», kom også bort.
Skøyta «Haabet» av Valderøya kom bort Titran-natta.
*
Vi spør Abelseth, om han har vært i livsfare på sjøen flere ganger.
– Det er ikke fritt for det. I 1896 var jeg med «Neptun», – en storskøyte som Karl Moldvær førte – på makrellfangst i Nordsjøen. Været var bra, og vi fisket godt, hadde over 100 tønner da vi satte kursen mot land. Så brøt det ut en forrykende storm av nordvest. Vi kom oss inn under Jæderen, men da så skuta nokså «medtatt» ut. Bl.a. var en stor del av rekken slått inn, klyverbomben [sic] brukket og stengeriggen falt ned på dekket – alt forårsaket av en eneste brottsjø.
En annen gang, mange år senere, var jeg med en Giske-båt, «Frøya». Vi drev etter seien på Mebotten, da vi fikk storstorm på syd-sydvest over oss. Vi hadde nytt storseil på båten, og da uværet var over var seilet «grese», slik hadde det blåst.
Hver gang han har anledning til det er han[=Abelseth] ute med færingen sin og skaffer både seg og andre kokefisk.
Or Sunnmørsposten 6. august 1949