Meny Lukk

Stormfuglens fangstekspedisjon til grønlandske farvatn

Stormfuglen ankom hertil i går fra Fleetwood i England, hvor den har avsatt lasten som var resultatet av den vellykkede ekspedisjon til Vest-Grønland, hvor den sammen med Ameta drev prøvedrift etter kveite og annen fisk.

Vi reiste fra Ålesund 28de mai, forteller skipper Elias Stokke, og tok veien nordom Færøyane og Vestmannøyane til sydspissen av Grønland. Været var stille og fint på hele turen når undtas en eneste dag. Vi begynte å fangste ved Fyllas Bank. Resultatet av prøvedriften var at vi fant en mengde fisk, men da det var hovedsakelig torsk, som fantes der og vi bare hadde interesse av kveite, forlot vi banken og gikk for å reparere motorene og ta inn vann.

Det var vår mening deretter å gå til Lille Hellefiskbank og forsøke lykken der, men så traff vi Faustina, som kunde fortelle at den hadde fisket der, men ingen torsk hadde funnet. Den hadde derimot vært borti gode kveitebanker og anviste oss disse. Til gjengjeld kunde vi så melde om den rikdom på torsk vi hadde funnet på Fyllas Bank og Faustina satte kursen dit. Vi gikk til Hellefisk Bank og fangstet der i 8 dager. Vi fangstet i kanten av banken, da kveita ennu ikke var kommet på grunnt vann. Fangsten foregikk fra dorrier på 110-150 favne vann, så man vil skjønne at det var alt annet enn en let job. Hele tiden var det fint bruksvær, men hver dag satte det inn med tåke som vanskeliggjorde driften for en del.

Resultatet av fangsten var ca. 30 tonn og med denne og fangsten fra Ameta satte vi så kursen for England. Fra fangstfeltet og til Fleetwood brukte vi 12 døgn. Det er en strekning på 1905 kvartmil, og derfra og til Ålesund 800 [?] kvartmil, så man vil forstå at det ikke er små strekninger vi har tilbakelagt. Vi hadde tåke til Kap Farvel og deretter skiftende vær til England.

Markedet i England var dårlig. Prisene vi fikk var så dårlige at det vel hadde lønnet sig likegodt om vi hadde reist direkte hjem med fangsten. Om sommeren er nemlig markedet aldeles overfyllt og da blir jo prisene deretter.

–Der var masser av fisk, men så lenge vi ikke har noe annet marked enn England, tror jeg ikke det vil lønne sig. Prisene er like gode hjemme som i England sommertiden og distansene er jo praktisk talt de samme. Derimot vil nok de som salter fangsten gjøre regning på gode resultater. Da er jo ikke ekspedisjonen så hasardiøs som når man som vi forsøker med ising.

*

Skipper Elias Stokke [1881-1977] er fødd på Ellingsøya. Han begynte å drive fiske i konfirmasjonsalderen og som den driftige, interesserte og foretaksomme mann han er, fikk han i ung alder egne skuter å føre. Han har reist for mange firmaer, således for Skårbrevig & Flem, Nils Giske, Henrik Hoff, et par Haugesunds-firmaer og i de siste år for Balders[heim] & Co. i Trondheim.

Or Søndmørsposten 25. juli 1924.