Det var ut på vårparten i 1934 at jeg kom trett og sliten fra Hjørundfjord, etter å ha stått der så å si hele vinteren i en gild tid, og fikk mitt virke på Vartdal. Vi hadde ofte tenkt: Å, om vi kunne komme inn med forening for China blant dette staute, velstilte folket.
Men dette med forening er ikke alltid så lett gjort som det er sagt. Da jeg kom til Vartdal, var sekretæren i Ungdomsforbundet, Jonas Uri, der. Og vi ble da sammen i en møteserie. Uri hadde virket på Vartdal en tid før, og hatt en godt tid: derfor tenkte jeg at noen forening passet det ikke å tale om nå. Men så en dag sa Uri: «Vil du ikke tale om kinamisjonen». Jo, jeg ville da gjerne det. «Ja, gjør det,» sa Uri, «her kan du få en gild forening». Jeg tok meg da en tur rundt om på gardene og talte litt med folket, og blant andre jeg traff, var Hans Årset. Han kunne da fortelle meg at dette med å gjøre noe for Kina hadde ligget på ham. Da slo det med ett ned i meg: Her har du mannen.
På neste møte bar jeg tanken fram om forening, og Uri støttet, og mange tegnet seg. En av de første var den kjente bankmann og ordfører, Steinar Buset, som også senere ble foreningens formann. I første styret i Årsetdalens kinaforening ble Hans Årset formann og Knut Myklebust kasserer og frk Lina Vartdal og Ragnhild Buset styremedlemmer. Foreningen gikk godt under deres ledelse, men for Hans Årset og Knut Myklebust ble ikke tiden her nede så lang. De er for lengst flyttet over i den evige hvile. Etter dem overtok Steinar Buset, og var formann i flere år, og foreningen hadde framgang og vekst. Frk Lina Vartdal, søster av nåværende formann, ble kasserer. Hun var vår første kontakt, og hun tok opp arbeidet i barneforeningen «Duen» lenge før kvinneforeningen ble stiftet. Da Buset gikk av som formann, overlot han formannsplassen til sin svoger, Johs. Buset som da var formann en kortere tid; da han sa fra seg gjenval, foreslo han skipper Magnus Vartdal i sitt sted, og han ble valt til foreningens formann og er det fremdeles. Vi er alle glade for at Magnus overtok; det er alltid så gildt å treffe han og slå av en prat.
Nå i det siste er her også kommet til en kvinneforening, og fru Gudrun Flåskjær, kona til læreren har stått for leiinga i mange år og gjort et godt arbeid. Nett nå har fru Magnhild Koppen byttet med henne. Hun er søster av den første formann i Kinaforeningen, Hans Årset.
Det var gildt å få ta en tur til Vartdal etter så lang tid, og se at arbeidet her er i god framgang. Gildt var det også å få være med på kvinneforeningen. Anna Vartdal, kona hans Magnus, hadde vært på ledermøtet på Sylte i R[omsdal]. Der hadde hun og foreningens nåværende kasserer, Margit Sætre, vært, og de fortalte fra møtet, der de hadde hatt så gildt og fått ny misjonskveik. – Det var misjonær Norhaug med misjonsfilmen «Etiopia» og jeg som fikk den glede å besøke Vartdal denne gang. Filmen ble synt fram søndagskvelden og da hadde vi stappfullt hus. Da talte undertegnede og Norhaug viste fram filmen og fortalte om nøden i hedningland. Det grep – fordi Norhaug selv er grepen når han taler om dette.
Vi hadde det gildt blant våre venner på Vartdal. – Må Gud signe foreningens fortsatte virke til sjelers frelse hjemme og ute i hedningland! Takk for samværet, venner, og en særskilt takk til Ole K. Myklebust og frue som gjorde det så hyggelig i heimen sin for Norhaug og meg!