Valmanns-varamann Ola Andersson Erdal

Vala av stortingsmenn var i lang tid indirekte, fyrst ved stortingsvalet 1906 kunne den enkelte veljaren putte ei valliste i valurna. Før den tid vart det fyrst halde lokale val i det enkelte herad/prestegjeld eller by. Karane som fekk flest røyster i dei ulike herada møttest så til valting, for herada i Romsdals amt sin del, i Molde. Det var medlemene i dette valtinget som valde/kåra stortingsrepresentantar.

Vartdalingen Ola Andersson Erdal, f. 1812, vart vald til «suppleant» til valtinget i Romsdals amt i så vel 1847 som i 1850. Valet i Ulstein prestegjeld i 1847 vart halde den 27. juni. «Af Præstegjeldets 215 Stemmeberettigede mødte 139 personlig. Sex Stemmesedler fra Fraværende blev indleverede, men af disse bleve de tvende paa Grund af reelle og formelle Mangler ikke antagne for gyldige». Sokneprest og ordførar Hans Nicolai Wraamnn fekk heile 136 røyster, valde til valmenn vart også gardbrukar og «Kirkesanger» Martinus Overå og gardbrukar Nils Thoresen Nedrelid, dei fekk høvesvis 70 og 60 røyster. Varamennene Jon Pedersson Brandal, Magnus Nilsson Rise og Ola Andersson Erdal enda opp med 59, 39 og 30 røyster.

Tre år seinare, den «28de April holdtes Valgforsamling for Ulfsteens Præstegjeld i Ulfsteens Hovedkirke». 117 av dei 225 med røysterett valde Wraamann, Overå og Nedrelid til valmenn på nytt, med 108, 63 og 48 røyster. Sistnemnde vart valmann etter loddtrekning, ettersom Erdal fekk like mange røyster. Også karane Brandal og Rise vart varamenn som sist.

Året før det neste stortingsvalet omkom Ola Andersson Erdal den 16. september 1852, han fall av øyken sin i det han nedom Erdal prøvde å krysse den flaumstore Storelva.

Ålesund, den 25de Septbr. Siden den gode rolige veir, som vi i hele denne sommer have havt, forandrede sig, have vi havt vedholdende regn, ledsaget af tildels svære vestlige storme. Regnen strømmede især i forrige uge så rigeligt at de i den havte tørke indsvundne elve begyndte at stige, og det på sine steder ikke så ubetydeligt. Man hører, ofte, at ulukker afstedkommes af store elve, f.ex. ved oversvømmelser, kværnhuses og broers beskadigelse og sådant mere. Sjeldnere er det lykkeligvis, man hører, at menneskeliv på sådan foranledning går tabt; men et ulykkestilfælde af sådan art er nu nylig indtruffet i Barstadvigen i Hareides sogn, idet gårdbruger Ole Eirdahl [sic], ved at skulde ride over en elv ikke langt fra sin gård, blev ført afsted af den stride vandmasse og fandtes død langt nedenfor overfartsstedet. Man tror imidlertid, at den omstændighed, at den brugte hest var uvant med at gå over elve, for en del har bidraget til ulykken.

Postbudet, 2. oktober 1852.